solgull substantiv BØYNINGet; solgullet genus nøytrum ubestemt artikkel et bestemt form entall solgullet BETYDNING OG BRUK poetisk gyllent sollys | jf. gull SITATER jøklen, som i dagen lå og vidt udover bygden så, med solguld om sin top (Henrik Ibsen Digte 26 1875) Johan Bojer Samlede verker III 90 hun fløt i sin båt i solgullet (Johan Borgen Lillelord 290 1955) solgullet flommet over dyr og mennesker (Tore Stubberud Råtten sol LBK 2008)
