Det Norske Akademis Ordbok

solgangsvind

solgangsvind 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd solgang
BETYDNING OG BRUK
vind som forandrer retning med solens gang og som (i kyststrøk) i solskinnsvær stort sett blåser mot land om dagen og fra land om natten
 | jf. solgangsbris
SITATER
  • solgangsvinden blafrede skral
     (Henrik Ibsen Digte 90 1875)
  • [gatene var] opfyldte af et dybt og fint flyvesand, som den letteste solgangsvind dryssede rundt i luften
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 1 1900)
  • over alt bølget den salte lukten fra sjø i solgangsvind
     (Bokken Lasson Slik var det dengang 188 1938)
  • tjønnet ligger foran oss og kruser seg svakt i solgangsvinden
     (Johannes Dahl Drømmen om vidda 31 1953)
  • luften sto stille nå før solgangsvinden kom
     (Kåre Prytz På fremmed kyst 95 1969)
  • solgangsvinden … laget lange bølger i blakt gress
     (Kolbjørn Brekstad En navlestreng av stål 6 1995)