Det Norske Akademis Ordbok

solefallstime

solefallstime 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd solefall
BETYDNING OG BRUK
litterært
 time hvor solen går ned
 | jf. skumringstime
SITATER
  • i solefallstimen når skogen liksom snakket til en med en bløt susing
     (Bokken Lasson Livet og lykken 201 1940)
  • mennesker og dyr har samlet seg på setervollen i solefallstimen og venter på mørkets komme
     (Ørnulf Hodne Jørgen Moe 103 1982)
  • et eventyrland i solefallstimen
     (Bjørn Hemmer Sørlandet og litteraturen 18 1995)