solabu
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; solabuen, solabuer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
solabuen
ubestemt form flertall
solabuer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[so:`labu]
ETYMOLOGI
sammensatt av stedsnavnet Sola og -bu
BETYDNING OG BRUK
person som bor i og/eller er fra Sola i Rogaland fylke