soffitt
substantiv
BØYNINGen; soffitten, soffitter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
soffitten
ubestemt form flertall
soffitter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[såfi´t:]
ETYMOLOGI
via fransk soffite, fra italiensk soffitto, av latin suffixus, perfektum partisipp
av suffigere 'feste på', se suffiks
BETYDNING OG BRUK
teater, mest i flertall
nedhengende kulisse som forestiller loft, løvverk, himmel
e.l.
SITAT
-
et sett [kulisser i eldre teater] besto av tre elementer: bakteppe, sidekulisser og soffitter, det vil si kapper under taket(Aftenposten 28.02.2001/Kultur/16)