so
substantiv
BØYNINGen; soen, soer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
soen
ubestemt form flertall
soer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[so:]
ETYMOLOGI
dansk form so, av gammeldansk sō,
tilsvarer norrønt sú, akkusativ
av sýr
BETYDNING OG BRUK
foreldet
purke
; sugge
SITATER
-
den vaskede so vælter sig i søle(2 Pet 2,22; 2011: grisen)
-
fire gange otte er toogtredive smaagrise om en so