snørrunge
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
muntlig, mest nedsettende
snørrete unge
; elendig, ulekker unge
SITAT
-
jeg kunne ikke forestille meg at han hadde familie, kone og snørrunger som fór omkring og klenget oppetter bena hans(Karin Fossum Jeg kan se i mørket LBK 2011)
2
muntlig, overført, nedsettende
(ung, uerfaren, uvitende) person som gjør seg gjeldende
til tross for manglende pondus, erfaring
| jf. snørrhoven
SITATER
-
sitter du der og lar den vesle jentungen gjøre dig sjalu?! Den vesle snørrungen
-
du er en snørrunge på fjorten(Herman Willis St. Olav LBK 2004)