snørre
verb
BØYNINGsnørret, snørret, snørring 
preteritum
snørret
perfektum partisipp
snørret
verbalsubstantiv
snørring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[snø`r:ə]
ETYMOLOGI
avledet av snørr
BETYDNING OG BRUK
1
muntlig
ha rennende nese
SITAT
-
i hele oppveksten levde jeg godt med å snørre og nyse litt ekstra om våren(Tidens Krav 26.04.2014/8)
2
blåse snørr ut av ett nesebor mens det andre lukkes ved
trykk fra finger e.l.
SITATER
-
jeg kan være forbanna på skiløperne. De snørrer ned skogen og hiver fra seg Swix-bokser som jeg plukker hele våren(Aftenposten Aften 18.06.2008/del 2/18)
-
spytting og snørring forbudt står det [på skiltet i idrettshallen] – og det er ikke de små barna skiltet henvender seg til(A-magasinet 31.05.2013/5 Niels Fredrik Dahl)