snøffel
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; snøffelen, snøfler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
snøffelen
ubestemt form flertall
snøfler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[snø´f:(ə)l]
ETYMOLOGI
trolig fra nedertysk snüffel
BETYDNING OG BRUK
nå sjelden
frekk fyr
SITATER
-
jeg skal nok holde øie med jer, snoflerne!
-
holdt ikke en petitjargon på å ødelegge livets vitale deler, skape en kultur bare for liberale snøfler(Samtiden 1933/387 Harry Fett)