snurte
verb
MODERAT BOKMÅLsnurtet, snurtet, snurting 
preteritum
snurtet
perfektum partisipp
snurtet
verbalsubstantiv
snurting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[snu`rtə]
ETYMOLOGI
avledet av snurt
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
tale i furten, småfornærmet tone
SITAT
-
– Gjerne for mig, snurtet Anna