Det Norske Akademis Ordbok

snurrighet

snurrighet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; snurrigheten, snurrigheter
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
snurrigheten
ubestemt form flertall
snurrigheter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[snu`r:ihet]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av snurrig med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
1 
det å være snurrig
2 
pussig hendelse, påfunn e.l.
; pussighet
SITATER
  • [læreren] forsømte ingen præken, noterte sig snurrighederne og rarhederne
     (H. Wiers-Jenssen Laurentius 31 1923)
  • flotte tekniske tirader og snurrigheter
     (Arbeiderbladet 1938/265/2/5)