Det Norske Akademis Ordbok

snurrebart

snurrebart 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
fra tysk Schnurrbart
BETYDNING OG BRUK
knebelsbart som er snodd i spissene
 | jf. hengebart
SITATER
  • en lysegul, martialsk snurbart
     (Arne Garborg Trætte Mænd 66 1891)
  • mandige menn med snurrbarter og korrekt antrekk holdt tøylene eller rattet
     (Verdens Gang 17.03.1951/14)
  • [prinsgemalen] så anstrengt og trett ut, og virket plutselig gammel. Selv ikke den nye, flotte snurrbarten han hadde lagt seg til i sommerens løp, kunne skjule det
     (VG 11.10.1967/22)
  • en praktfull snurrebart som han vokset i endene
     (Fredrik Skagen En by som ingen ainnen 138 2004)
  • hipstere på Grünerløkka ville elske snurrebarten hans
     (Frank Rossavik Ulv? Ulv! 90 2021)
  • voldsomme snurrebarter, formidable kinnskjegg, velposisjonerte pannerynker over dyptpløyende og alvorlige blikk
     (Kristin Gjesdal Opprørerne 15 2024)