snurpete
adjektiv
MODERAT BOKMÅLsnurpete 
flertall
snurpete
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[snu`rpətə]
VARIANTsnurpet
BETYDNING OG BRUK
1
om munn, ansiktsuttrykk
sammensnurpet
; snurt
SITATER
-
hendes mund [fortrakk] sig til et snurpet, simpelt geip
-
[han får] vise meg den andre grønne votten, da! sa bestemor og var like snurpete
-
de hatske øynene hennes, den snurpete munnen
2
metonymisk
som lett krenkes av freidig, dristig tale eller oppførsel;
ærbar og anstendig på overdreven, tilgjort måte
; snerpete
; prippen
SITATER
-
[hybelvertinnen] forvandlet hele sin holdning overfor mig [da hun oppdaget at jeg var konsertsangerinne]. Nu blev hun heller ikke snurpet når Holger Drachmann søkte tilflukt til min hybelfred
-
min vitenskap: avhandlinger om mennesker og mekanismer som smadret skjebnens stebarn mellom snurpete konvensjoner