Det Norske Akademis Ordbok

snurper

snurper 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; snurperen, snurpere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
snurperen
ubestemt form flertall
snurpere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[snu`rpər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av snurpe med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
fisker som driver fangst med snurpenot
SITAT
  • snurperne krever revisjon av vårsildloven
     (Tidens Tegn 1932/74/4/1)
snurpebåt (med mannskap)
SITAT
  • 54 snurpere hadde tilsammen 52 hl. storsild
     (Morgenbladet 1935/20/12/5)