snurp - Det Norske Akademis ordbok

snurp

substantiv

BØYNINGet / en; snurpet / snurpen, snurp / snurper

genus

nøytrum / maskulinum

ubestemt artikkel

et / en

bestemt form entall

snurpet / snurpen

ubestemt form flertall

snurp / snurper

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[snurp]

ETYMOLOGI

til snurpe

BETYDNING OG BRUK

INNHOLDSFORTEGNELSE

løst sting gjort for å neste, tråkle noe sammen

noe som er sammensnørt

2.1

øverste sammensnørte åpning på pose, sekk e.l.

2.2

om munn

fiske

snurpenot

3.1

fangst med snurpenot

løst sting gjort for å neste, tråkle noe sammen

noe som er sammensnørt

2.1

øverste sammensnørte åpning på pose, sekk e.l.

SITAT

han tok kornsekkene i snurpen og slengte dem op på lasset

(Sigurd Hoel Veien til verdens ende 126 1933)

2.2

om munn

SITATER

munden, næsen og øinene blev bare en eneste snurp – jo finere han spilte, jo mer snurpet han

(Dikken Zwilgmeyer Inger-Johanne-bøkerne V 195 1915)
en rosa trutmunn som antagelig hurtig kunne bli til en stram snurp når hun ble fornærmet

(Karin Fossum Jeg kan se i mørket LBK 2011)

fiske

snurpenot

SITAT

[snurperne pleier] aa faa en hel del store lyr i snurpen

(Fædrelandsvennen 1930/158/3/2)

3.1

fangst med snurpenot

SITAT