snu - Det Norske Akademis ordbok

snu

adjektiv

BØYNINGubøyelig

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[snu:]

ETYMOLOGI

av uviss opprinnelse

BETYDNING OG BRUK

foreldet

listig

; lur

; slu

SITATER

[en] snu overlistelse

(Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker III 271)
snu rappe øine

(Hans E. Kinck Hugormen 63 1898)
[han] var snu som en slange

(Vilhelm Krag Stenansigtet 112 1918)
denne snu og forfarne mann

(Johan Borgen Den røde tåken 119 1967)

| jf. forfaren

Sitér denne ordartikkelen