snowracer
substantiv
BØYNINGen; snowraceren, snowracere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
snowraceren
ubestemt form flertall
snowracere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[snåo´resər]
ETYMOLOGI
fra engelsk snow racer, sammensatt av snow 'snø' og racer 'bil, båt, etc. som
kappkjører'
BETYDNING OG BRUK
rattkjelke av plast med to brede meier og en kort styreski
koblet til rattet
SITAT
-
jeg bor på et boligfelt med store utearealer hvor vi kan leke og spille fotball og kjøre snowracer(Aftenposten Aften 24.05.1991/33)