snorklipper
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
til snorklipping;
jf. suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som fører saksen ved snorklipping
SITATER
-
veidirektøren er valgt som snorklipper(Bergens Tidende 14.05.1983/3)
-
den kvinnen i Norge som var selve bi-dronningen, snorklipperen, kafé-åpneren, den soleklare lørdagsunderholderen
-
ordføreren vil ofte være en symbolsk figur, en «snorklipper»(Vårt Land 19.03.2019/7)