snooze
substantiv
BØYNINGen; snoozen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
snoozen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[snu:s]
ETYMOLOGI
fra engelsk snooze 'blund'
BETYDNING OG BRUK
funksjon på vekkerklokke e.l. som gjør at vekkersignalet
opphører for så å komme tilbake igjen etter et gitt tidsrom
SITAT
-
– Når stod du opp i dag? – Jeg stod opp 6.30. Med snooze fra 6.00(Universitas 2005/nr. 4 LBK)