snive
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; sniven, sniver 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sniven
ubestemt form flertall
sniver
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sni:`və]
ETYMOLOGI
dansk form snive, enten fra middelnedertysk snīp 'halsesyke hos høns'; eller til dansk dialekt og eldre dansk snive 'snorke'; betegnelsen
viser til lyden fra åndedrettsorganene hos dyr med sykdommen
BETYDNING OG BRUK
veterinærfag, medisin
smittsom sykdom som især angriper hovdyr, fremkalt av
bakterien Burkholderia mallei
SITAT
-
[hesten] havde snive i bagbenene