snillhet - Det Norske Akademis ordbok

snillhet

substantiv

MODERAT BOKMÅLen

genus

maskulinum (femininum)

ubestemt artikkel

FULL BOKMÅLSNORM

ETYMOLOGI

avledet av snill med suffikset -het

BETYDNING OG BRUK

foreldet

det å være snill, kløktig, listig

; listighet

; kløkt

SITATER

[han] har et kongerige at vinde, hvis han bruger sin snildhed

(Henrik Ibsen Samlede verker II 210)
listen og snildheden

(Nils Kjær Samlede Skrifter III 162)

det å være snill, godhjertet, vennlig

SITAT

hun hatet ham for hans snillhet, hun hatet ham for hans omtanke

(Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)