Det Norske Akademis Ordbok

snille

snille 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sni`l:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt snilli, snild 'dyktighet; klokskap'; jf. svensk snille
BETYDNING OG BRUK
1 
sjelden
 klokskap
; forstandighet
SITATER
  • flid og snille
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 21)
  • paa denne sin verdensklokskap og indfølingsevne var det hun hadde erhvervet sig sit merkelige snilde
     (Johannes Thrap-Meyer Anakreons død 35 1928)
2 
begavelse
; oppfinnsomhet
; talent
SITATER
  • ethvert stort snille, der har vist sig i kunsten, er blevet anklaget for at have gjort vold paa reglerne
     (Jonas Lie Ole Bull (1920) 277)
  • «Jeg beundrer Deres snille,» [sa detektiven Krag til forbrytergeniet]
     (Stein Riverton Greven af Oslo og Den Tredje 117 1908)
  • franskmændenes tekniske snille
     (Sven Elvestad Aar og dag 105 1913)
  • menneskelig snille
     (Dagbladet 1941/13/3/3)