snider
substantiv
BØYNINGen; snideren, snidere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
snideren
ubestemt form flertall
snidere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sni:´dər]
ETYMOLOGI
jf. eldre dansk form snider 'skredder', også som annet ledd i
sammensetninger, fra nedertysk snider 'person som skjærer; treskjærer; skredder'; avledet av verbet sniden 'skjære' (tilsvarer tysk schneiden);
jf. suffikset -er