snidel
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; snidelen, snideler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
snidelen
ubestemt form flertall
snideler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sni:`əl]
VARIANTsnidil
ETYMOLOGI
av norrønt sniðill 'løvsigd', til snída 'skjære'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt, om eldre forhold
stor kniv, kort sigd til å skjære løv med til fôr
; løvkniv
SITAT
-
så langt som snidillen, lauvkniven kan kastes