snerre
substantiv
BØYNINGen; snerren, snerrer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
snerren
ubestemt form flertall
snerrer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[snæ`r:ə]
ETYMOLOGI
av norrønt snerra 'ri, angrep, strid'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
angrep
; tak
; raptus
UTTRYKK
stå i snerrene
(med substantivet i gammel dativ entall)
stå i klemme
; være i knipe
-
de hadde rømt som sauer de andre og latt ham staa i snærrene med den arme jenten