snellert
substantiv
BØYNINGen; snellerten, snellerter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
snellerten
ubestemt form flertall
snellerter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sne´l:ərt]
ETYMOLOGI
trolig dansk form snellert, omdannelse med suffikset -ert av sneller, fra tysk Schneller, til schnellen 'fare, kaste', avledet av schnell 'rask, hurtig'
BETYDNING OG BRUK
1
foreldet, teknikk
(på eldre børsetype) avtrekker som ved lett berøring bringer
børsen til å gå av
SITAT
-
jeg [berørte] snellerten og skuddet knaldede