Det Norske Akademis Ordbok

snekre

snekre 
verb
BØYNINGsnekret, snekret, snekring
UTTALE[sne`krə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til snekker
BETYDNING OG BRUK
arbeide som snekker
; utføre snekkerarbeid
EKSEMPEL
  • hun er sykepleier, han snekrer
SITATER
  • snekre kunde han og smi kunde han
     (Gabriel Scott De vergeløse 81 1938)
  • som belønning snekrer jeg overtid uten fem flate øre, snekringen skal være belønning nok i seg selv
     (Arild Nyquist Giacomettis forunderlige reise LBK 1988)
utføre, lage av trematerialer
EKSEMPEL
  • snekre sammen et skap
SITATER
  • dialektalt
     
    – Trur e ikje alt han gaar igjen og snikrer!
     (Gabriel Scott Blaaskjæl 204 1923)
  • [Jo ville] snedkre slikt vævgreie til Veslekari
     (Hans Aanrud Jo-karerne i Skarvangen 214 1923)
  • dialektalt
     
    han spikret og snidkret i røkestuen
     (Knut Hamsun Men livet lever II 290 1933)
  • Munch maler huset mens det reiser seg. Menneskene som murer, snekrer, bygger
     (Ketil Bjørnstad Historien om Edvard Munch 445 1996)
  • Stenar har snekret seng
     (Per Qvale Tante Amerika 13 2016)
UTTRYKK
snekre på
arbeide på
; reparere, bygge eller lage (med trematerialer)
  • faren snekrer på høivognen
     (Magnhild Haalke Dagblinket 111 1937)
  • han snekrer på no’ spennende som snart skal bli presang
     (Alf Prøysen Samlede viser og vers 2 18)
  • han står og snekrer på den uferdige terrassen
     (Alexander Leborg På vandring uten esel i Cevennene 125 2019)
overført
 få i stand noe, i en fart eller uten kyndighet
SITAT
UTTRYKK
snekre i hop
 | snekre sammen
sette, føye sammen (skjødesløst eller mekanisk)
  • snekre sammen et budsjett
  • [de] skulde snekre i hop sine [referater]
     (Sigurd Hoel Sesam sesam 45 1938)