sneipe
verb
MODERAT BOKMÅLsneipet, sneipet, sneiping 
preteritum
sneipet
perfektum partisipp
sneipet
verbalsubstantiv
sneiping
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[snæi`pə]
ETYMOLOGI
avledet av sneip
BETYDNING OG BRUK
muntlig
stumpe (en sigarett eller sigar)
SITATER
-
gutten ville sneipe en røyk utenfor bilen og dermed bar det utfor veien(Dagbladet 1962/168/4/4)
-
sneip røyken din. Thygesen sneiper lydig sigaretten