Det Norske Akademis Ordbok

snedighet

snedighet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; snedigheten, snedigheter
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
snedigheten
ubestemt form flertall
snedigheter
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av snedig med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
1 
det å være snedig
; listighet
; lurhet
SITATER
  • [bondens] snedighed for retten
     (Alexander L. Kielland Sne 32 1886)
  • [hun visste] med sindssyk snedighet at skaffe sig morfin
     (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden III 58)
2 
sjelden
 knep
; lureri
 | jf. sned