snavle
verb
MODERAT BOKMÅLsnavlet, snavlet, snavling 
preteritum
snavlet
perfektum partisipp
snavlet
verbalsubstantiv
snavling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sna`vlə]
BETYDNING OG BRUK
muntlig
snakke utydelig eller kjefte
SITATER
-
[han] gløtted paa fjøsdøren og snavled noget ind der ogsaa
-
overførtdet tutet et bilhorn på veien, grammofonene snavlet i vei i båtene, og fra hotellet lød fjern summing av orkestret