snause
verb
BØYNINGsnauset, snauset, snausing 
preteritum
snauset
perfektum partisipp
snauset
verbalsubstantiv
snausing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[snæu`sə]
ETYMOLOGI
trolig avledet av snaus
BETYDNING OG BRUK
muntlig
ta vare-, materialrester, f.eks. fra arbeidsplassen
SITATER
-
det [er] en overdrivelse å si at bryggearbeiderne «snauser» mye(Dagbladet 1988/292/14/3)
-
denne har jeg rett og slett stjålet, eller «snauset», som det heter blant bygningsarbeidere