snaufjell
substantiv
MODERAT BOKMÅLet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd snau
BETYDNING OG BRUK
fjellområde som ligger over skoggrensen
; trebart fjell
SITATER
-
øverst efter fjeldpanderne strøk lyset med guldgul glans, hvor snaufjeldet tok til med lav og mose| jf. fjellpanne
-
Stortinget kan ikke tillate at statens skogstrækninger gaar over til snaufjeld(Morgenbladet 1929/56/4/3)
-
overgangen fra snaufjellet og isen til kastanjetrærne og magnoliablomstene [er] svært kort