snat
substantiv
BØYNINGet; snatet, snat 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
snatet
ubestemt form flertall
snat
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sna:t]
ETYMOLOGI
jf. dialektalt snate i samme betydning; jf. også færøysk snati 'bergnabb'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
skogholt
; snar
SITAT
-
det ble satt opp manngard – hvert snatt og snar, hver berghylle og hvert myrhull i vid omkrets rundt plassen ble undersøkt