Det Norske Akademis Ordbok

snare

Likt stavede oppslagsord
snare 
verb
MODERAT BOKMÅLsnaret, snaret, snaring
preteritum
snaret
perfektum partisipp
snaret
verbalsubstantiv
snaring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sna:`rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt snara 'vri; slenge'
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 dreie
; sno
; vende
SITATER
  • [hunden] skar i med hissig mål og snaret sig omkring lappen
     (Jens Hagerup Juvi 24 1928)
  • [han] snarer hatten langsomt rundt i hånden
     (Jens Hagerup Sommernatt i Nordland 132 1934)
  • undersjøen snarer og arbeider sig op mot vinden, og storbårene kommer med sus og bulder og går der ute
     (Jens Hagerup Sommernatt i Nordland 152 1934)
2 
vikle
; tulle
SITATER
  • om hodet havde hun snaret et gammelt sjal
     (Peter Egge Trøndere 173 1898)
  • tømmene snarret han forsiktig rundt høire haand
     (Ole Edvart Rølvaag Den signede dag 54 1931)
  • refleksivt
     
    gjeita som står der i tjor har snaret sig fast inn til strupen
     (Jens Hagerup Maria 5 1927)
3 
snøre
; binde
SITATER
  • snare ihop sakerne sine og lage en panke av dem
     (Peter Egge Hansine Solstad 24 1925)
     | jf. pank
  • [seilene] lignet små, hvite skyer, snaret inn av tauger
     (Tilla Valstad Teodora kommer hjem 89 1935)