Det Norske Akademis Ordbok

snakksomhet

snakksomhet 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av snakksom med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
1 
det å være snakksom
SITATER
  • hun er … så fort og så lett avslørt, i all sin emosjonelle tomhet, sin utålelige, indiskrete snakksomhet
     (VG 03.05.1956/3 Paal Brekke)
  • bak snakksomheten samlet de umodent og barnslig opp alt som var vanskelig
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 48 1988)
2 
overført, om tekst
 det å inneholde (overflødig) mange ord
SITAT
  • det er en tekst som utfordrer til meditasjon, den er buttete, ujevn, stundom nede på den flatprosaiske snakksomhet om hva forfatteren har tenkt og sett
     (Aftenposten 18.11.2002/Kultur/12)