snakker
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; snakkeren, snakkere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
snakkeren
ubestemt form flertall
snakkere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sna`k:ər]
BETYDNING OG BRUK
1
sjelden
person som snakker mye
; pratmaker
| jf. skvadronør
SITATER
-
den forbandede krig har gjort de bedste av os til buldrende snakkere
-
allmannamøter, bevisstgjøringsgrupper, tredjeverdensstudier, selvhjelpssirkler, sommerleire, kvinneligaer, sosialistceller – overalt gikk Gunvor uforferdet inn som den fødte snakker
2
bibelspråk, foreldet
(falsk) spåmann, stjernetyder
SITAT
-
sverd over snakkerne! Du skal stå der som dårer(Jer 50,36; 2011: sverd mot orakelprestene!)