snøgge
verb
MODERAT BOKMÅLsnøgget, snøgget, snøgging 
preteritum
snøgget
perfektum partisipp
snøgget
verbalsubstantiv
snøgging
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[snø`g:ə]
ETYMOLOGI
avledet av snøgg
BETYDNING OG BRUK
refleksivt
snøgge seg
dialektalt
forte seg
; rappe seg
SITATER
-
saa snygge vi os herfra
-
hun snøgget seg det beste hun vant bortetter stien(Hans Herbjørnsrud Vi vet så mye LBK 2001)