smære
substantiv
BØYNINGen; smæren, smærer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
smæren
ubestemt form flertall
smærer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[smæ:`rə]
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse, muligens sammenheng med gammelengelsk smǽr- 'leppe' eller med irsk seamar 'kløver'; jf. islandsk smæra, svensk dialekt smäre, dansk smære
BETYDNING OG BRUK