smokke
verb
BØYNINGsmokket, smokket, smokking 
preteritum
smokket
perfektum partisipp
smokket
verbalsubstantiv
smokking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[smo`k:ə]
ETYMOLOGI
avledet av smokk (substantiv)
BETYDNING OG BRUK
UTTRYKK
smokke til noen
muntlig
slå noen kontant (i ansiktet)
-
jeg kunne smokka til han der og da, men jeg ble bare helt stum(Jon Ewo Etterpå er du en helt annen mann 47 1996)