sminkedukke
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
dukke(hode) brukt til lek, øving med sminke
2
muntlig, overført, ofte nedsettende
person (især kvinne) som bruker mye sminke
| jf. dukke
EKSEMPEL
-
hun liker å pynte seg, men er ingen sminkedukke
SITATER
-
hun pleide å kalle Ingrid «sminkedolla», «sminkedokke»(Kurt Sweeney Kjegler LBK 2008)
-
Svein kommer siden til å fortelle alle han kjenner at han syns «kronprinsen lukta som ei sminkedukke»(Eivind Hofstad Evjemo Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet LBK 2012)