Det Norske Akademis Ordbok

sminkedukke

sminkedukke 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
dukke(hode) brukt til lek, øving med sminke
muntlig, overført, ofte nedsettende
 person (især kvinne) som bruker mye sminke
 | jf. dukke
EKSEMPEL
  • hun liker å pynte seg, men er ingen sminkedukke
SITATER
  • hun pleide å kalle Ingrid «sminkedolla», «sminkedokke»
     (Kurt Sweeney Kjegler LBK 2008)
  • Svein kommer siden til å fortelle alle han kjenner at han syns «kronprinsen lukta som ei sminkedukke»
     (Eivind Hofstad Evjemo Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet LBK 2012)