Det Norske Akademis Ordbok

smetre

smetre 
verb
Informasjon
BØYNINGsmetret, smetret, smetring
preteritum
smetret
perfektum partisipp
smetret
verbalsubstantiv
smetring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sme`trə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk schmettern
BETYDNING OG BRUK
1 
gjalle
; skingre
SITATER
  • trommene hvirvler og trompetene smetrer
     (Nationen 1935/11/3/5)
  • innimellem lød fyrige smetrende militærmarsjer, steg, kulminerte, døde hen, fjernet sig, – nu og da kom en soldatersang fra friske struper
     (Max Mauser Rittet fra Olesko 39 1935)
  • hornblåsere som meldte hver ny gjest med smetrende signaler
     (Bokken Lasson Slik var det dengang 170 1938)
2 
sjelden
 knitre
; smelle
SITATER
  • flammen [i parafinlampen] smetret stilferdig og gammeldags sammen
     (Gunnar Larsen I sommer 191 1932)
  • regnet øket, det smetret mot ruten
     (Gunnar Larsen To i Oslo 130)