smerling
substantiv
BØYNINGen; smerlingen, smerlinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
smerlingen
ubestemt form flertall
smerlinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[smæ´r-liŋ]
ETYMOLOGI
fra tysk Schmerling, diminutiv av Schmerle 'sandkryper'; av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
zoologi
mellomeuropeisk karpefisk med seks skjeggtråder rundt
munnen
| vitenskapelig navn Barbatula barbatula