Det Norske Akademis Ordbok

smadre

smadre 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLsmadret, smadret, smadring
preteritum
smadret
perfektum partisipp
smadret
verbalsubstantiv
smadring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sma`drə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
lydord; beslektet med smatre
BETYDNING OG BRUK
1 
ødelegge fullstendig, totalt
; knuse
; splintre
SITATER
  • godstoget smadret en lastebil
     (Morgenbladet 1942/187/1/3–4)
  • i adjektivisk perfektum partisipp
     
    en smadret avstøpning av dronning Nefertiti
     (Aksel Sandemose Bakom står hin Onde og hoster så smått 91 1976)
     | fra artikkelen «Dansen gjennom skuggeheimen» (1943)
  • jeg kvestet en elg i går. Det var derfor bilen ble smadret
     (Ketil Bjørnstad Fall 35 1999)
2 
overført
 ødelegge
; knuse
SITATER
  • brennende stolt var hun fordi hennes land var det første som hadde smadret retten til å tjene på andre mennesker
     (Nordahl Grieg Ung må verden ennu være 108 1938)
  • hans verdensbilde var blitt smadret
     (Jan E. Hansen De døde 56 1996)
  • han scoret 52 mål sammenlagt i alle turneringer. Den gamle rekorden på 44 mål ble smadret!
     (Halvor Mjaugedal Historien om Erling Braut Haaland 91 2024)
  • med tiden 3.27,83 smadret Jakob Ingebrigtsen resten av feltet under torsdagens [1500-meter]løp
     (nrk.no 22.08.2024)