Det Norske Akademis Ordbok

sløse

sløse 
verb
MODERAT BOKMÅLsløste, sløst, sløsing
preteritum
sløste
perfektum partisipp
sløst
verbalsubstantiv
sløsing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[slø:`sə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til germansk *slaus- 'være slapp'; beslektet med sluske
BETYDNING OG BRUK
forbruke vettløst
; ødsle
EKSEMPLER
  • sløse med penger
  • ikke sløs med varmtvannet
SITATER
  • Jon Gynt havde ord for at sløse, sålænge han åtte i skæppe og sæk
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 233)
  • ødsle og sløse med Guds gaver
     (Alexander L. Kielland Fortuna 60 1884)
  • regulere gassblusset riktig og undgå sløsing
     (Aftenposten 1941/62/4/6)
  • [eldre tiders] forvirrede og ustø, med bogstavtegn urimelig sløsende retskrivning
     (Oluf Rygh Norske Gaardnavne. Forord 3 1898)
  • det står så få ord på hver side, det sløses med papiret
     (Dag Solstad Artikler 1993–2004 LBK 2004)
  • beskyldt for å sløse med sitt gudbenådede talent
     (Tove Nilsen Skrivefest LBK 2005)
UTTRYKK
sløse bort/vekk
kaste bort
  • [han har] ikke sløset bort det bedste i sig
     (Henrik Ibsen Vildanden 174 1884)
  • sløse bort tiden på dumme spørsmål
     (Torbjørn Færøvik Buddhas barn LBK 2006)
  • maten sløses bort på tilfeldige gjester
     (Erling Pedersen Kongens kvinner LBK 2008)