sløke
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; sløken, sløker 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sløken
ubestemt form flertall
sløker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[slø:`kə]
ETYMOLOGI
grunnbetydning 'renne, fure', beslektet med sluk
BETYDNING OG BRUK
botanikk
flerårig (eller toårig) plante i skjermplantefamilien
med dobbeltfinnede blad, store bladslirer, grov, rørformet stengel
og stor, halvkuleformet eller flat skjerm med grønnlige blomster
| vitenskapelig navn Angelica sylvestris
SITATER
-
dialektalthun [hadde] syntes, at hun med de runde pufærmer tog sig ud som en grøn sløike
-
sløkens grønhvite blomsterfraade
-
dialektalthun kan vel leve en stund av sløike og bær
-
en have der epletrær og pæretrær vokser med vide kroner omringet av et villnis – eføy, hundekjeks, sløke, kvann, løvetann, kløver, hvitmaure, ormegress, brennesle – alt er filtret sammen i et seigt grønt teppe