Det Norske Akademis Ordbok

sluttreplikk

sluttreplikk 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
avsluttende (og oppsummerende) replikk i skuespill, diskusjon, prosedyre e.l.
SITATER
  • selv en pietist vilde bli opbygget ved sluttreplikken
     (Lorentz Eckhoff Førerne i vår tids franske litteratur 13 1928)
  • intet øye var tørt da hun avleverte sluttreplikken
     (Joachim Holst-Jensen Holst-Jensen ruller opp 63 1946)
  • hans sluttreplikk i avisen
     (Haakon B. Nielson Kjentfolk og originaler i det gamle Kristiania 150 1968)
  • – Jeg legger på nå, Frank, sa jeg. Stemmen var altfor liten til at det ble noen ordentlig sluttreplikk
     (Herbjørg Wassmo Flukten fra Frank 264 2003)
  • sluttreplikken fra Brechts Der gute Mensch von Sezuan, der en skuespiller trer fram foran mellomteppet og ber tilskuerne innstendig om forslag til problemløsninger
     (Arne Engelstad Poetikk og politikk 138 2004)
  • det er varierte meninger om fornærmede skal forklare seg først i retten og ha rett til sluttreplikk
     (Advokatbladet 2006/nr. 11/6)