slurve
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; slurven / slurva, slurver 
genus
maskulinum / femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
slurven / slurva
ubestemt form flertall
slurver
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[slu`rvə]
BETYDNING OG BRUK
muntlig
slurvete, sjuskete kvinne
SITATER
-
Amalie Skram Samlede Værker II 397
-
– Du er en slurve, sa jeg langsomt og rolig