slurve
verb
MODERAT BOKMÅLslurvet, slurvet, slurving 
preteritum
slurvet
perfektum partisipp
slurvet
verbalsubstantiv
slurving
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[slu`rvə]
ETYMOLOGI
trolig beslektet med slarve
BETYDNING OG BRUK
gjøre noe sjuskete og uordentlig
; være skjødesløs
EKSEMPEL
-
slurve med leksene, renholdet
SITATER
-
jeg bruker språket som en slubbert, jeg slurver
-
jeg slurvet med prevensjon og sikre perioder ganske med vilje