slure
verb
MODERAT BOKMÅLsluret, sluret, sluring 
preteritum
sluret
perfektum partisipp
sluret
verbalsubstantiv
sluring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[slu:`rə]
ETYMOLOGI
muligens fra middelnedertysk sluren 'være slapp'
BETYDNING OG BRUK
1
gli (uten at det er tilsiktet)
; rotere uten å få tak
EKSEMPLER
-
slure på clutchen
-
en knop, et stikk som ikke kan slure| gli ut
SITATER
-
[ankeret] sluret opover den glatte fjellbunn
-
[man skrur fast kniver] for at [belte]bilen ikke skal slure(Tidens Tegn 1936/30/6/6)
2
muntlig, sjelden, om
person
gli
; skli
SITAT
-
rett som det var, sluret han