Det Norske Akademis Ordbok

slukøret

slukøret 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLslukørede
flertall
slukørede
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[slu:`kørət]Uttale-veiledning
VARIANTERslukkøret (skjult slukøra, slukkøra)
ETYMOLOGI
trolig dansk form slukøret, grunnbetydning 'som har slapt nedhengende ører'; annet ledd avledet av øre; muligens etter nedertysk slūkōrig, hvor første ledd er slūk 'slapp'
BETYDNING OG BRUK
flau og skuffet (på grunn av avvisning, irettesettelse, brutt forventning)
SITATER
  • [hunden avvistes med] en gebærde, der lod den trække sig slukøret tilbage igjen
     (Jonas Lie Rutland 29 1880)
  • Lauritz [kom] ud igjen – meget slukøret og elendig
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 33 1882)
  • Anders [var] oppsagt fra jobben og like slukøret som en slaktet kanin
     (Gunnar Staalesen 1900 Morgenrød 248 1997)
  • [jeg] syklet slukøret hjemover
     (Karin Sveen Klassereise 187 2000)
  • [assessor] Brack … har ikke trukket seg slukøret ut etter å ha blitt truet med pistolen
     (Jan Kjærstad En tid for å leve 361 2021)
  • Henrik [skal] i tolv år målbevisst ha sendt skip sørover med instruks om å forsøke å seile forbi Kapp Bojador. Den ene kapteinen etter den andre vendte slukkøret tilbake til Portugal
     (Erika Fatland Sjøfareren 44 2024)