Det Norske Akademis Ordbok

sleppert

sleppert 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; slepperten, slepperter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
slepperten
ubestemt form flertall
slepperter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sle´p:ərt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter tysk Schlepper, avledet av schleppen 'slepe, trekke'; jf. suffikset -ert
BETYDNING OG BRUK
malerkunst
 langhåret pensel som man trekker streker med på frihånd